Fem ting du (kanskje) ikke visste om fredagsfilmen «I Kina spiser de hund»

Denne ukens fredagsfilm er danske «I Kina spiser de hund». Den danske
actionfilmen komedien klassikeren omhandler bankmannen Arvid (Dejan Cukic), en mann så kjedelig at kjæresten slår opp med ham. For å skape litt spenning i tilværelsen tar han kontakt med sin bror Harald (Kim Bodnia) med en plan om å rane en pengetransport.

Det kan umulig gå bra. Eller?

I år er det 15 år siden «I Kina spiser de hund» dukket opp, og i anledning dette (pluss at vi viser den som fredagsfilm) gir vi deg herved fem fakta du muligens ikke kunne fra før om denne perlen.

Få med deg filmen på FOX i kveld klokken 21.55!

1. «I Kina spiser de hund» var med å starte en amerikansk bølge innen dansk film

I Danmark (som i Norge) var det lenge regnet som lite stuereint å være inspirert av amerikansk film, men det ga folka bak «I Kina spiser de hund» jevnt blaffen i.

Sammen med «Nattevakten» startet filmen en trend av danske titler inspirert av USAs store regissører – enten det var Scorsese og Casavettes eller Tarantino og Coen-brødrene.

Som svar på den amerikanske Hollywood-kommersialiseringen kom blant annet Lars Von Triers og Thomas Vinterbergs manifest-styrte dogmefilm – med europeiske helter, strenge regler og forbud mot sjangerfilm – som på nyskapende måte også bragte mye suksess til den danske filmverden.

Ah, har dansk film noen gang vært bedre enn på den tiden?

2. Dagbladet ga filmen terningkast én (de tok feil)

I dag er det få som bestrider «I Kina spiser de hund»s status som moderne actionkomiklassiker, men i 1999 var ikke alle anmeldere like vennlig innstilt.

– God idé utarter til total amoral. Det får ikke hjelpe at 200 000 dansker har sett denne filmen, skrev Dagbladets anmelder Liv Jørgensen, og kastet terningkast én.

Bergens Tidende (og omtrent alle andre) var langt mer fornøyde.

– Regien er glimrende. Lasse Spang Olsen lager et grep om fortellingen som løser alle gåter elegant, inn til det usannsynlige. Det sprenges og skytes i hytt og vær. En sinnssyk film!, skrev Per Jon Odéen.

3. Regissør Lasse Spang Olsen har latt seg korsfeste

Regissør Spang Olsen jobbet først på sirkus, men etter å ha sett stuntdokumentaren «Tænk at de tør» ble han interessert i stuntmannfaget – og i 1985 opprettet han en skole i København sammen med broren Martin.

Dette var en av de første utdanningene innen faget i Danmark og Norden, og skolen var åpen frem til 1997. De to brødrene grunnla senere Dansk Stunt Union.

Selv om folk flest kanskje kjenner Spang Olsen som regissør på «I Kina spiser de hund», og den åndelige oppfølgeren «Gamle menn i nye biler», er han en erfaren utøver med over 300 produksjoner bak seg som koordinator og stuntmann.

For en dokumentar tidligere i år lot han seg korsfeste i de mye omtalte påskeritualene på Filippinene. Han er kanskje en kar med høy smerteterskel, men dette gjorde vondt.

– Det gjorde pokker så ondt. Jeg har prøvd mange ting som gjorde ondt, men dette slo alt annet med flere hestelengder, sa han til Politiken i mars i år.

Manusforfatter Anders Thomas Jensen har senere fått en Oscar for beste kortfilm (for «Valgnatten»), og en rekke priser og nominasjoner for filmer som «De grønne slakterne», «Blinkende Lykter» (i tillegg til «I Kina spiser de hund», såklart).

4. Griser får ikke orgasmer som varer en halvtime – men nesten

I en av de mest siterte scenene fra filmen sier Martin (Nikolaj Lie Kaas) følgende:

– Visste du at griser får orgasmer som varer en halvtime?

Det stemmer ikke helt, men det er egentlig ikke så langt unna. Hanndyr, eller råner, blir tappet for sæd for kunstig insemingering av hunndyrene. Ejakulasjonen varer gjennomsnittlig i 5 til 8 minutter, men noen kan også holde på opptil 20 minutter.

Nå vet du det, og kan briljere med kunnskapen din mens du ser på filmen.

5. De spiser faktisk hunder i Kina (og det er et viktig poeng for filmen)

Vi skal ikke si for mye om filmens handling og tema – men at de faktisk spiser hunder i Kina er uten tvil en viktig detalj.

Ulike hundearter har vært en kilde til mat i noen deler av Kina siden 500 år f. Kr. Et av navnene hundekjøtt har i Kina er «jordens sau» – og i løpet av ett år blir omtrent 300 000 hunder slaktet for mat.

I «I Kina spiser de hunder» er det en måte å si at moral ikke er det samme for alle mennesker – og at en handling som kan føles rart for noen, er livsnødvendig for andre.

Dette blir tydelig for omveltningen i Arvids liv når han møter mennesker han vanligvis tenker på som farlige kriminelle, som han plutselig kan forstå handlingene til.

Sånn – nå har vi gitt deg noen fakta du kan briljere med, enten du ser filmen igjen eller det er første gang.

Husk tidspunktet. 21.55 på FOX. God fornøyelse!