Vi går Wayward Pines etter i sømmene – episode 1

Endelig fikk vi slippe inn i Wayward Pines! Og så lovende som første episode var, vet vi jaggu ikke om det er så mye hast med å komme seg ut igjen.

I denne gjennomgangen av første episode er det naturlig nok hauger av spoilere. Om du ikke fikk med deg episoden, bør du aboslutt få med deg reprisen før du leser videre – de går i kveld (fredag) klokka 23.45, søndag 22.50, mandag 22.55 og neste torsdag 21.00 – altså rett før neste episode vises.

Først av alt må vi nesten legge alle kort på bordet: Vi har ikke lest boktrilogien miniserien på ti episoder er basert på,

Basert på det enkelte boklesere har meldt om første episode, ligger serien foreløpig svært tett opptil handlingen i bøkene. Vi velger å leve i spenning, og følger serien helt uten å vite hva vi har i vente … noe sier oss nemlig at det kan være temmelig heftige saker.

Sånn, la oss da komme i gang med våre tanker og teorier om det som skjedde i første episode av Wayward Pines, kalt Where Paradise Is Home:

Hvor koko er egentlig Burke?

Det er jo nesten urent spill, å introdusere seriens hovedperson Ethan Burke (Matt Dillon) midt i en konsultasjon hos hodedoktoren sin. Her diskuterer de den såkalte «Påskebombingen», som vi senere får vite at tok livet av 621 uskyldige mennesker.

Ethan Burke, Secret Service-agent som han er, føler åpenbart skyld for at han ikke klarte å stoppe gjerningsmannen – som han tydeligvis hadde bange anelser om i forkant av bombingen.

I etterkant får vi vite at Burke har vært preget av mareritt … og hallusinasjoner. Ålreit, vi vet allerede at Wayward Pines kommer til å bli en temmelig bisarr og mystisk serie – men skal vi nå gå og lurer på om det hele ender i en «det var bare en drøm»-blødme?

vaakne

Drøm eller ei: Det aller første som skjer i serien er uansett at Burke våkner. Temmelig ille tilredt, midt ute i skogen, uten verken lommebok eller mobiltelefon. Skulle nesten tro han hadde vært på fylla.

Hmm, har vi ikke sett dette før et sted?

 

Velkommen til Wayward Pines …?

Vel, det er jo lov å lure, ettersom den vesle Idaho-byen åpenbart er et temmelig bizarro sted.

At det foregår ting utenfor de enkelte innbyggernes kontroll, er jo også noe som gjenspeiles i introsekvensen – der hele byen er gjenskapt med små dukkehus og figurer.

dukke

Ingenting er helt som det skal være i byen. Og hadde vi skullet ha mareritt om et sykehusopphold, ville det mest sannsynlig artet seg litt som det Burke opplever når han våkner på det lokale sykehuset etter å ha segnet om i en butikk.

Der venter nemlig verdens mest creepy sykepleier™, Nurse Pam (spilt av Melissa Leo). Ondskapen nærmest lyser ut av øynene hennes – og som vi skal se litt senere i episoden er hun åpenbart en sånn som tror at sykehus er et sted der friske personer blir syke.

skummel

Etter at Burke lukter lunta og stikker av, får han bomme en burger av Beverly (Juliette Lewis) i den lokale baren.

Hun er åpenbart en som Burke føler han kan stole på – og hun plukker tilsynelatende opp de samme vibbene når hun forsiktig hinter om at det «ikke finnes noen sirisser i Wayward Pines».

cricket

Ganske riktig: Lyden av sirisser i buskene kommer fra en boks med ferdiginnspilte lyder. Hmmmm. Hvem er det som forsøkes lurt med påfunn som dette – er det bare Burke, eller også andre folk i byen?

Og dersom Burke er den eneste, hvem er da alle disse andre innbyggerne i byen egentlig?

 

Hvem er det som styrer det hele?

Det blir i hvert fall ganske sikkert at noen i byen vet mer enn andre – i hvert fall mer enn Burke.

For eksempel sheriff Pope (spilt av Terrence Howard). Når Burke prøver å fortelle ham at han har funnet liket av den ene Secret Service-agenten han opprinnelig kom til byen for å lete etter – attpåtil åpenbart torturert til døde – virker egentlig ikke Pope så veldig interessert.

Vi kan jo skjønne ham litt, rom-rosin-is er jo sabla godt.

rom

Ikke mye hjelp å få fra den kanten, åpenbart.

Og enda mer tydelig blir det at noen følger ekstra godt med i byen når Burke finner den andre av de to agentene han leter, Kate (Carla Gugino).

Kate, som var Burkes tidligere partner (både profesjonelt og i senga), lever nå i rollen som godt gift husmor i Wayward Pines. Det skjønner ikke Burke så mye av, men han blir raskt avfeid når han spør henne om mer informasjon.

lytter

Etter at Burke lurer på om han nå opplever et tilbakefall (til hva da?), sier hun bare at han KUNNE fått et fantastisk liv i Wayward Pines.

Dette er naturlig nok et passende tidspunkt for en småforvirret Burke å oppsøke Beverly igjen. Men når han kommer til baren hun jobbet i, møter han i stedet en fyr som selvfølgelig sier at NEIDA, hun har selvfølgelig aldri jobbet i baren.

Før han slår ned Burke, og ringer noen for å si at det «ikke går bra med 10-16-28.»

Å, toppers. Nok en mystisk tallreferanse.

Husker du disse?

nummer

Vel, da er det på tide å hente evigskumle Toby Jones inn i bildet, her i rollen som psykiateren Dr. Jenkins. Idet Burke igjen våkner på sykehuset, kan Dr. Jenkins fortelle ham at han har en blødning på hjernen, og at det kan føre til vrangforestillinger.

«Det er ikke meg. Det er denne byen,» svarer Burke – men både Jenkins og Nurse Pam virker mest interessert i en operasjon som involverer en sirkelsag og hodet til Burke.

Som en reddende engel kommer imidlertid brått Beverly på banen, og får ham ut derfra etter å ha knocket ut Nurse Pam – som like før truet Burke med at han ville våkne på operasjonsbordet … uten bedøvelse.

AU

Alt dette kan selvfølgelig være halliser fra Burke sin side, men vi begynner vel å tvile ganske hardt på det nå.

Og når Dr. Jenkins litt senere dukker opp i en scene fra Seattle, der han snakker med Burkes «familevenn» og Secret Service-kollega Adam Hassler – som har nær kontakt med Burkes kone Theresa (Shannyn Sossamon) – aner vi konturene av en godt organisert konspirasjon.

ll

– Jeg vil avlyse det, om vi har tid, sier Adam.

– Men det er gjort, Adam. Det er allerede ordnet. Du trenger ikke uroe deg, svarer sniken av en doktor.

Hvilken rolle Adam har i dette, gjenstår vel å se. Han er jo åpenbart involvert i et eller annet, men virker også oppriktig bekymret på vegne av Burke-familien. Som når han sier til kona at det ikke er noe som tyder på at Ethan Burke var i den innledende bilkrasjen i det hele tatt – noe vi jo vet at han var.

krasj

… med et hint av Dr. Who?

En annen ting vi ikke skjønner så veldig mye av – og som vitner om at mysteriet kanskje er langt større enn bare et myndighetsdrevet psykologisk spill eller lignende – er at tiden åpenbart både går raskere OG saktere i Wayward Pines enn i verden utenfor.

For eksempel er det bare fem uker siden agent Kate Hudson forsvant, men når Burke møter henne igjen har hun åpenbart blitt eldre, samtidig som hun selv forteller at hun har bodd der i tolv år.

På den annen side kan Beverly fortelle at hun snart feirer «ettårsjublieum» i Wayward Pines, etter at hun våknet der etter å ha blitt påkjørt av en motorsykkel i 1999 – hvorpå Burke påpeker at året nå er 2014 …

Hæ?

Ingen vei ut

Ikke bare går det ikke an å ringe ut av Wayward Pines, det går jo pokker ikke an å stikke av.

Noe Burke merker når han stjeler en bil, kjører ut av byen … følger skogsveien … som bare fører inn til byen igjen. HUH?

Burke snur, kjører tilbake ut i skogen, og løper inn i skogen sånn cirka halvveis mellom Wayward Pines og … Wayward Pines.

Der ute finner han, nesten ikke overraskende, et enormt gjerde.

gjerde

Som ikke bare omslutter byen, men også har et lite hyggelig skilt hengende på seg.

skilt

Vi seere får se at kameraet hever seg, noe som avslører at Wayward Pines egentlig befinner seg midt i det som virker som et krater.

Så da er det vel bare å begi seg tilbake til bilen – der sheriff Pope venter på ham med en åpenbar kjennskap til problematikken når han sier «Du kom ikke så langt, hva?».

kommerut

Vel, da så. Vi får vel ses neste uke, da!